Humanistskolen er Norges første — og fortsatt en av bare to — sekulære livssynsskoler. Det er en privat ungdomsskole med 66 elever, lokalisert på Ullevål Stadion i Oslo (Sognsveien 75A). Skolen startet høsten 2015 etter en fire år lang kamp mot Utdanningsdirektoratet, og har et humanistisk — altså ikke-religiøst — livssyn som grunnlag.
Det som gjør den genuint annerledes fra andre ungdomsskoler er en håndfull strukturelle valg som henger sammen: KRLE-faget er erstattet av filosofi (180 timer, Udir-godkjent læreplan), kritisk tenkning er innført som grunnleggende ferdighet i alle fag (det eneste skolen i Norge som har dette), og de har et eget fag som heter dannelse (93 timer, uten karakter). Det er ingen lærebøker, ingen fast timeplan, og ingen tradisjonelle klasser.
Skolen mottar dobbelt så mange søkere som de har plass til. De tilbyr et gratis filosofikurs over to kvelder — Hum.phil. — for barn født i 2014, som gir prioritet ved opptak.
Utdannet lektor og skoleleder med mange års erfaring fra offentlig skole. Har også jobbet i barnevernet og som seniorrådgiver i Statped. Master i utdanningsledelse (2010) og master i sosiologi (2006), begge fra UiO. Har vært rektor siden oppstart i 2015.
Hun har fortalt om Humanistskolen i podkasten Lektor Lomsdalens innfall (episode LL-44) og i Rekk opp hånda!-podkasten.
Utdannet som inspektør og skoleleder med lang erfaring fra offentlig skole. Ble kjent for et bredere publikum som en av lærerne i NRK-dokumentarserien «Klasse 10B» (2010), et reality-format basert på svenske «Klass 9A» der dyktige lærere overtok en klasse med svake resultater. Johanson underviste i «komparative studier» og kom fra Hundsund ungdomsskole.
Han og Ole Martin Moen fikk ideen om Humanistskolen rundt 2009 — seks år før skolen faktisk åpnet. De to er grunnleggere og eiere sammen med Nina Fjeldheim.
Født 1985. Professor i etikk ved OsloMet og forsker i filosofi ved UiO. Doktorgrad fra UiO i 2013 om hedonisme. Mastergrad i idéhistorie med avhandling om hvordan Wilhelm von Humboldt påvirket John Stuart Mill — altså en genuin forbindelse mellom Bildung-tradisjonen og liberal utdanningsfilosofi.
Moen er en riktig produktiv offentlig intellektuell: fast filosof på NRK P2 Verdibørsen, skriver i Morgenbladet, Dagbladet og Samtiden. Mest relevant for skolebesøket: boka «Skolens omsorgssvikt» (Cappelen Damm, 2023), der han stiller spørsmålet: Svikter den norske skolen barns omsorgsbehov systematisk?
Noen andre relevante publikasjoner:
Moen har også vært tilknyttet University of Oxford (Uehiro Centre for Practical Ethics) og er medlem av Akademiet for yngre forskere. Vant Zapffe-prisen i 2019 (100.000 kr). Fast filosof på NRK P2 Verdibørsen, co-hoster podkasten «Moralistene» med Aksel Braanen Sterri.
Hans intellektuelle profil er utilitaristisk og kontroversiell — han har skrevet om legalisering av prostitusjon, aktiv dødshjelp, transhumanisme og kryonikk — men skoleengasjementet virker dypt personlig. Masteroppgaven om hvordan Humboldt påvirket Mill kobler ham direkte til Bildung-tradisjonen. Morgenbladet beskrev ham i 2015 som «en transhumanistisk hedonistisk filosof» — men mannen har altså bygget en skole som lærer 15-åringer å lese Sokrates.
Moens skolekritikk er radikal og konsekvent. Den tydeligste teksten er «Hvorfor ble ikke skolen avviklet før i 2050?» (Samtiden, 2020) — et satirisk-dystopisk essay skrevet fra fremtiden som ser tilbake på skolesystemet som en tvangsinstitusjon. Her er kjerneargumentene:
«Frem til 2050 plasserte myndighetene alle norske barn mellom 6 og 16 år i tvungen daginstitusjon. Denne institusjonen ble kalt skolen.»— Ole Martin Moen, Samtiden 2020
Han beskriver skolegården som «i hovedsak asfalt» der «mange barn ble utsatt for både fysisk og psykisk mishandling, gjerne kalt 'mobbing'», lekser som «rutinemessig overtidsarbeid med trussel om straffepoeng», og kompetansemål og karakterer som et system der «den fremtidige yrkeskarrieren ble gjort avhengig av hvor mange poeng de fikk». Skolen ga ikke engang mat — «i motsetning til i fengsler».
Hans dypeste kritikk: skolen fungerte som filter, ikke løft — den sorterte barn etter sosial bakgrunn og fremstilte resultatet som meritokrati. «Barn som ble utsatt for en skolehverdag som de ikke mestret, ser ofte ut til å ha tenkt at det var dem selv det var noe feil med.»
Han refererer til professorene Arild Bjørndal (RBUP), Trond H. Diseth (OUS) og Arne Holte (Folkehelseinstituttet) som faglige tungvektere som varslet at skolen truer barns psykiske helse.
I boka «Skolens omsorgssvikt» (2023) gjør han argumentet akademisk. En bokanmeldelse i Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk (2023) kaller den «urovekkende og radikal kritikk». Moens poeng: i 20 år av Norsk pedagogisk tidsskrift nevnes «læreplan» i 381 artikler, «læringsutbytte» i 135, «kompetansemål» i 97 — men «omsorgsbehov», «bevegelsesbehov», «overstimulering» og «understimulering» forekommer aldri.
Det er verdt å lese dette som den intellektuelle bakgrunnen for Humanistskolen: skolen ble ikke bygget for å optimalisere faglig output, men for å ta barnet som helhet på alvor — omsorg, nysgjerrighet, fysisk og psykisk helse, dannelse. Det forklarer de strukturelle valgene: mentor-samtaler, fleksibel tid, ingen lekser, mat, skoleturer som skolen betaler. Det er et omsorgsprosjekt like mye som et utdanningsprosjekt.
Humanistskolen posisjonerer seg langs tre kjerneverdier: nysgjerrighet, kritisk tenkning og medmenneskelighet. Det høres generisk ut — men det er den faktiske implementeringen som skiller seg ut.
KRLE er erstattet av et Udir-godkjent filosofifag (180 timer, mot KRLE-fagets 153). Kristendom behandles likt med andre religioner — ikke 50% kristendom som i offentlig skole. Hver onsdag gjennomføres filosofiske samtaler i smågrupper der elevene øver på å ta standpunkt, begrunne meninger og vurdere andres begrunnelser.
«I offentlig skole spør de om eleven har fått de lovpålagte svømmetimene sine. Vi spør: Kan eleven svømme? Det er det som betyr noe. For eleven handler det om mestring.»— Nina Fjeldheim
93 timer over ungdomstrinnet, uten karakter. Bygger på de tre kjerneverdiene. Skolen beskriver det humoristisk som «frisørkompetanse» — evnen til å kunne snakke om nesten hva som helst — altså renessanseidealet i litt moderne drakt.
Kunnskapsdepartementet har godkjent at Humanistskolen, som eneste skole i Norge, har kritisk tenkning som grunnleggende ferdighet i alle fag — ved siden av lesing, skriving, regning, og muntlige og digitale ferdigheter. Elevene lærer «kritisk vurdering av alle ideer og meninger, inkludert sine egne».
«Jeg har stått i klasserom og sagt at da kirken slapp det fryktelige grepet sitt om menneskene, så blomstret de og vi fikk en ny type litteratur. Sånne ting synes jeg det er viktig at jeg tør å si.»— Elisabeth Lund Reppe, lærer
Lærerne lager eller finner egnet digitalt materiale: podkaster, nyhetsartikler, digitale tekster, videoer, læringsspill. Elevene leser likevel ca. 2000 sider skjønnlitteratur og sakprosa i fysisk bokform per år. Alt innleverings- og vurderingsarbeid foregår digitalt via personlige Chromebooks.
Ukentlige ekskursjoner til museer, rollespill, kunstutstillinger, teater, opera, festivaler. Månedlige gjestforelesere med «sterke meninger» — fra Jehovas vitner til narkotikapoliti. To utenlandsturer: Granada (9. trinn, med spansk språkundervisning) og Athen (10. trinn, gresk demokrati gjennom rollespill). Skolen dekker alle kostnader for begge turene.
Strukturen er gjennomtenkt annerledes. 66 elever, delt i grupper på 11 som roterer gjennom året for å unngå fastlåste sosiale dynamikker. Ingen faste klasserom — elevene velger mellom ulike arbeidssteder med navn som «Torget», «Mellomrommet», «Lykeion» og «Auditoriet».
Ingen fast ukentlig timeplan. Dagene er organisert som «et stort puslespill av 25-minuttersøkter» som kombinerer forelesninger, samarbeidslæring, verksteder og opplevelser. Kjernetid 09:15–14:15, men elevene kan justere ankomst og avgang når de har opparbeidet seg nok timer.
Omtrent 25% av skoledagen brukes på differensierte, nivåtilpassede oppgaver med høy lærertetthet. Hver oppgave er designet for å fullføres innen 25 minutter.
Fordypning, Opplevelser, Kurs, Utforskning og Samarbeid. Tematisk fleksibel tid for større prosjekter og fordypning.
Hver lærer er mentor for ca. 20 elever, med 15-minutters individuelle samtaler ukentlig. Alle 10 ansatte deltar på alle skoleturer.
Elevene mottar daglige innsatsvurderinger (0–100) basert på oppgaver og verkstedarbeid. Skolen nedtoner karakterer og ønsker helst å gi bare innsatsbaserte vurderinger. Elevene er involvert i å evaluere egen innsats og undervisningens effektivitet. Ingen vikarbruk — ved fravær erstattes med alternativt fag for å sikre konsistent kvalitet.
PC-ene har ingen filtre. Problematisk innhold adresseres gjennom dialog, ikke begrensning. Det sier noe om tillitstankegangen.
Norges beste ungdomsskole. I Elevundersøkelsen for sitt siste avgangskull oppnådde Humanistskolen 22 førsteplasser — inkludert lærerstøtte, læringskultur, vurdering for læring, og elevdemokrati/medvirkning.
De vant også Klassequizen (NRK-quizkonkurranse) i 2021.
Selvfølgelig må man ta en del forbehold med slike resultater: det er en skole med 66 elever, der foreldre aktivt har valgt å søke seg inn, og der inntakskriteriene inkluderer «gode forkunnskaper, fleksibilitet, robusthet». Det er ikke et tilfeldig utvalg av norske 13-åringer. Men likevel: 22 førsteplasser i elevundersøkelsen tyder på at elevene opplever noe genuint annerledes.
Ingen har forsket på Humanistskolen. Etter grundig søk i DUO (UiOs digitale arkiv), NORA, Oria, Google Scholar og ResearchGate: null masteroppgaver, null peer-reviewede studier, null evalueringsrapporter — utover Elevundersøkelsen.
Det er et påfallende hull. Skolen har eksistert i 11 år. Den har Norges eneste godkjente implementering av kritisk tenkning som grunnleggende ferdighet. Den har erstattet KRLE med et filosofifag som Udir har godkjent. Den har et eget dannelsesfag. Den har 22 førsteplasser i Elevundersøkelsen. Og ingen forsker har publisert en eneste studie om den.
Til sammenligning: Thomas Nordahls LP-modell — som viser stort sett små effekter — er evaluert i over 400 skoler (riktignok av hans eget senter). Humanistskolen, som rapporterer svært sterke elevopplevelser, har null uavhengig forskning.
Hvem burde studere denne skolen?
Den eneste andre skolen i Norge med livssynshumanistisk grunnlag er Akademiet VGS Bragernes Drammen (tidligere Heltberg Private Gymnas Drammen), startet høsten 2013. Men likheten er juridisk, ikke pedagogisk.
Heltberg/Akademiet Drammen er en del av Akademiet-kjeden — en kommersiell privatskolekjede som driver videregående skoler over hele Norge. Skolen er Montessori-inspirert med studiespesialisering. De bruker den livssynshumanistiske kategorien i privatskoleloven, men tilnærmingen er helt annerledes: seminarer vekslet med fri arbeidstid, tradisjonell fagstruktur, ingen filosofi som eget fag av Humanistskolens type.
Fritanke.no sier eksplisitt: «De to skolene bør ikke forveksles, da de ikke ligner hverandre i læreplan, pedagogikk, praksis eller livssyn.»
Etter Humanistskolens juridiske seier i 2014 sendte Akademiet-kjeden (ved Petter Arne Alvik og Kjetil Eide) sju søknader om nye humanistskoler — fire grunnskoler (Drammen, Fredrikstad, Trondheim, Oslo) og tre gymnas (Akershus, Dombås, Trondheim). De fleste ble avslått av Utdanningsdirektoratet, som veide kommunenes innvendinger om negative konsekvenser for offentlige skoler tungt. Eide klaget på «vilkårlig og inkonsekvent saksbehandling»: Udir hadde først krevet mer kristendomsundervisning i Heltbergs pensum, for deretter å avvise identiske planer for andre byer fordi de var «for like» offentlig skole.
Resultatet: Humanistskolens juridiske kamp endret loven, men åpningen ble i praksis lukket igjen av forvaltningens skjønn. 11 år senere er det fortsatt bare to skoler med humanistisk livssyn i drift.
Godkjenningshistorien er fascinerende i seg selv og sier mye om det norske skolesystemets struktur:
Første søknad sendt til Utdanningsdirektoratet om å starte privat livssynsskole på humanistisk grunnlag.
Udir avslår — gjentatte ganger — delvis fordi humanisme ikke er en religion, som privatskoleloven faktisk krevde.
Kunnskapsdepartementet opprettholder avslaget etter klage. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderer med at avslaget er diskriminerende: staten kan ikke godkjenne kristne skoler men avvise humanistiske.
Regjeringsskifte (Solberg-regjeringen). Ny politisk behandling. Justisdepartementets lovavdeling og menneskerettighetseksperter støtter Humanistskolens sak.
Formell godkjenning. Humanistskolen mottar 50.000 kr i kompensasjon for diskriminering og saksomkostninger.
Privatskoleloven endres: «livssyn» erstatter «religion» som kvalifiserende grunnlag. Direkte resultat av Humanistskolen-saken. Skolen åpner høsten 2015.
Sju nye humanistskoler søker godkjenning, de fleste drevet av Akademiet-kjeden. Per 2026 er bare to i drift: Humanistskolen i Oslo og Heltberg Private Gymnas i Drammen.
Det at lovendringen — livssyn, ikke bare religion — ble et direkte resultat av denne lille skolens kamp, er i seg selv et interessant eksempel på hvordan en konkret praksis kan endre rammeverket den opererer innenfor.
Verdt å merke seg: tre akademikere — Njål Høstmælingen, Lorentz Stavrum og Per Magne Aadnanes — utfordret avslaget. Stålsett-kommisjonen (NOU 2013:1) kalte det «svært overraskende» at departementet hevdet forskjellsbehandlingen var i tråd med Norges europeiske konvensjonsforpliktelser. Justisdepartementets lovavdeling konkluderte med at «generell utelukkelse av støtte til skoler basert på sekulært livssyn vil stå i et problematisk forhold til Norges internasjonale forpliktelser.» Humanistskolen fikk 50.000 kr i kompensasjon.
Humanistskolen eksisterer i — og er et svar på — den pågående norske debatten om hva skolen egentlig skal være. Noen viktige kontekstlinjer:
LK20 (fagfornyelsen) videreførte og forsterket en spenning som har bygget seg opp siden Kunnskapsløftet 2006: skal læreplanen organiseres rundt kompetansemål (ferdigheter, metoder, strategier) eller kunnskapsinnhold (hva elevene konkret skal lære)?
Sundby & Karseth (2022) viste at LK20 — til tross for intensjoner om å styrke kunnskapsdimensjonen — «more clearly prescribes skills, methods and strategies than the specialised knowledge content to teach». Hvordan-orienteringen er i forgrunnen, hva-orienteringen i bakgrunnen.
I september 2025 kunngjorde regjeringen (minister Kari Nessa Nordtun) at Udir skal utvikle «veiledende innholdslister» som ikke-bindende supplement til LK20. Begrunnelse: «I en tid med polarisering og algoritmestyrte ekkokamre trenger vi mer som binder oss sammen.» Utkast ble publisert mars 2026, høringsfrist 17. april 2026 — altså tre dager fra nå.
Debatten har vært intens, med ~100 innlegg i diverse medier fra ~30 aktører, fra Klassekampen til Dag og Tid. Stian har kartlagt denne debatten systematisk — ~100 innlegg, ~30 aktører, alle posisjoner og motposisjoner med verbatim sitater og kryssreferanser.
Humanistskolen er interessant fordi den tilsynelatende løser spenningen på sin egen måte: den har eksplisitt innholdsrike fag (filosofi, dannelse), sterke kunnskapsforventninger («gode forkunnskaper» som inntakskriterium), og 2000 sider litteratur i året — men den gjør det gjennom fleksibel struktur og elevautonomi, ikke gjennom tradisjonell lærerstyrt undervisning. Den er altså verken en Hirsch-skole (eksplisitt, sekvensiert kunnskapspensum) eller en typisk norsk offentlig skole (åpne kompetansemål, metodevalg opp til læreren). Den er noe annet.
Stian har gjort grundig research om Thomas Nordahl i forbindelse med en podkastepisode der de snakket med ham. Nordahl-episoden ble også brukt som testcase for otak-systemets fact-checker.
Det er flere interessante paralleller og spenninger mellom Nordahl og Humanistskolen:
Her er det mye å koble sammen. Hirsch Argument Atlas — 10.232 påstander fra 10 bøker — kartlegger E.D. Hirschs kjerneidé: leseforståelse avhenger av bakgrunnskunnskap, ikke av overførbare ferdigheter. Et kunnskapsrikt, eksplisitt, sekvensiert pensum er det viktigste tiltaket for sosial utjevning, fordi barn fra utdannede hjem får kunnskapen hjemme mens skolen er eneste sjanse for resten.
Gitt at høringsfristens utløp er 17. april — tre dager fra nå — er det fascinerende å tenke over hvor Humanistskolen plasserer seg. De er en skole som har valgt eksplisitt innhold (filosofi, dannelse, 2000 sider litteratur) men som samtidig har eliminert lærebøker og timeplan. De demonstrerer i praksis at man kan ha rike innholdslister uten rigiditet. Spør dem hva de mener om Udirs forslag.
Som del av et større prosjekt om kunnskapsbaserte læreplaner har Stian bygget Hirsch Argument Atlas — en systematisk kartlegging av E.D. Hirschs argumentstruktur på tvers av alle hans 10 bøker (1977–2024). 10.232 påstander, 101 kapitler, 656 cross-book argumentklynger som viser hvordan ett enkelt argument — at leseforståelse avhenger av bakgrunnskunnskap, ikke overførbare ferdigheter — har blitt foredlet over 47 år.
Hirsch-atlaset er direkte relevant for å forstå den intellektuelle bakgrunnen for innholdsliste-debatten og for å vurdere Humanistskolens posisjon: skolen adresserer noen av de samme problemene Hirsch identifiserer (kompetansemål uten kunnskapsinnhold, sosial ulikhet, manglende dannelse), men med helt andre løsninger enn Core Knowledge-tradisjonen.
Stian har også kartlagt den norske innholdsliste-debatten (~100 innlegg, ~30 aktører, okt 2025 – apr 2026) og bygget en oversikt over kunnskapsbaserte læreplaner internasjonalt — fra Hirsch og Core Knowledge til nordisk, japansk, koreansk og kinesisk tradisjon. Thomas Nordahls data om sosial ulikhet i skolen, diskutert i en podkastepisode der 158 påstander ble ekstrahert og sjekket mot 27.000 forskningsfunn, støtter argumentet for kunnskapsrike læreplaner.
Adresse: Sognsveien 75A, 0855 Oslo (Ullevål Stadion — «over Burger King, mellom tannleger og sportsorganisasjoner»)
Telefon: 400 88 055
E-post: post@humanistskolen.no
Nettside: humanistskolen.no
Areal: ~700 kvm med fire læringsrom: Torget, Lykeion, Mellomrommet, Auditoriet (66 seter)
Skolepenger: 2.950 kr/mnd (aug–mai), redusert i desember og mai. Ca. 27.000 kr/år. Søskenmoderasjon 8.000 kr. Friplass for lavinntektsfamilier.
Kohort-syklus: Tar inn 66 elever i 8. trinn hvert tredje år og følger dem til 10. trinn. Nåværende kull: født 2011. Neste inntak: født 2014, søknadsfrist oktober 2026 for oppstart høst 2027.
Rektor: Nina Fjeldheim
Daglig leder / styreleder: Thomas Molstad Johanson
Lærere/mentorer: